Årets European Headache Congress (EHC) fant sted i Barcelona 6-9 desember 2023. Konferansen hadde omtrent tusen deltakere, og 750 deltok digitalt.

Åpningsforedraget, ledet av Christian Lampl (Konventhospital Barmherzige Brüder, Linz), handlet om medikamentoverforbrukhodepine (MOH) og forskjellene mellom europeisk og amerikansk behandlingsmetode. Sait Ashina (Harvard Medical School, Boston) fortalte at USA har en større andel pasienter som overforbruker opioider og barbiturater. En studie fra 2020 anslår at en tredjedel av pasientene bruker opioider for å håndtere sin migrene, mens tilsvarende tall fra Nederland er 13% (1, 2). I USA må pasientene derfor oftere gradvis trappe ned medikamentene enn i Nord-Europa (3). De begynner også oftere med profylaktisk behandling før nedtrapping (4), mens vi i Europa anbefales å vente til seponering er gjennomført (iht. retningslinjene i Norge (5)). Judith Pijpers (Leiden University Medical Center, Leiden) la frem den nordeuropeiske fremgangsmåten og snakket blant annet om Jensen et al’s artikkel om nedtrapping vs.  «cold turkey». I følge Rigmor Jenssen oppleves den sistnevnte fremgangsmåten som mindre stressende for pasientene, ettersom de slipper å vurdere hvilke anfall som skal mildnes med smertestillende. MOH har en global prevalens mellom 1-2 % og på hodepinesentere i USA har rundt 50 % av pasientene MOH (Sait Ashinas foredrag). Dette er sammenlignbart med norske tall (6).

Pijpers nevnte en studie som blant annet foregår i Norge, hvor man undersøker effekten av pasientopplæring om MOH og behandling med eptinezumab vs. pasientopplæring om MOH og placebo (7). Ettersom mellom 50  og 70 % opplever tilbakefall av MOH er det viktig å undersøke hvilke tiltak som gir varig effekt for pasientene (6).

Maskinlære og migrene 

På sesjonen om kunstig intelligens og hodepine presenterte Parisa Gazerani ved OsloMet deres prosjekt på digitale tvillinger i migrenebehandling. De skal skape en digital versjon av pasienten, ved å bruke data fra journaler, biosensorer og digitale hodepinedagbøker. Ved hjelp av kunstig intelligens, dyplæring og maskinlæring konstrueres en virtuell pasient som kan gi informasjon om persontilpasset behandling, helsestatus og behandlingsrespons. En slik enhet består av tre deler: En fysisk pasient, en virtuell motpart og en informasjonsstrøm av data som går begge veier mellom de to. Den virtuelle tvillingen kan brukes til å simulere behandlingsrelaterte scenarioer og hendelser. Målet er å støtte pasientfokusert behandling, presisjonsmedisin og på sikt redusere kostnader og effektivisere behandlingen. Digitale tvillinger kan også bli en nyttig ressurs for migreneforskning (8).

Manjit Matharu (UCL Queen Square Institute of Neurology, London) presenterte et samarbeid med Anker Stubberud ved NorHEAD, hvor de har undersøkt muligheten for å forutsi migreneanfall ved hjelp av maskinlæringsmodeller basert på data fra digitale hodepinedagbøker og biosensorer. Sistnevnte måler hjerterate, hudtemperatur og muskelspenning og er utviklet i Norge av Nordic Brain Tech (Cerebri). De laget prediktive modeller ved å kjøre dataene gjennom flere forskjellige maskinlæringsprogrammer, og den beste modellen klarte å forutsi anfall neste dag i nesten to tredjedeler av tilfellene. Dette kan virke som et beskjedent resultat, men datagrunnlaget var lite i maskinlæringssammenheng og studien kan ses på som «proof of concept» som gir grunn til optimisme når det kommer til utvikling av fremtidige modeller (9).

Kognisjon og migrene

Nesten 90 % av pasienter opplever at de kognitive evnene blir svekket av migrene, og det rapporteres som det nest verste symptomet etter smerte. Både minne, språk og læring påvirkes av anfall, men evne til å utføre handlinger kommer aller øverst på lista over vanlige kognitive symptomer under prodrom og hodepinefasen (10). Ved kronisk migrene ser man strukturelle endringer i hjernen: Lesjoner, endringer i tykkelsen på cortex og endringer i konnektivitet (11, 12). Pasientene føler seg ufokuserte og har konsentrasjonsvansker, noe som kanskje kan forklares av endret aktivitet i de dorsale oppmerksomhetssentere (13), og kronisk migrene er en prediktor for lavere kognitiv skår. Det er imidlertid vist at både strukturelle endringer og kognitiv svekkelse kan reverseres ved riktig migrenebehandling  (14).

Lundbecks faglige symposium 

Patricia Pozo-Rosich (Vall d’Hebron University Hospital, Barcelona) ledet Lundbecks symposium om migrenebehandling og holdt et foredrag om patofysiologien bak migrene, med fokus på trigeminal ganglions (TG) rolle som integrator og videreformidler av CGRP-, substans P – og PACAP-signaler til sentralnervesystemet (15). Videre pekte hun på overaktivering og sensitivering av TG som hovedårsak til forverring og kronifisering av migrene, sammen med medikamentoverforbruk. Peter Goadsby mente at vi lever i gullalderen til migrenebehandling, og ga en oversikt over CGRP-hemmerne som fins på markedet i dag. Jessica Ailani holdt et foredrag om langvarig behandling av migrene og gjorde publikum oppmerksom på at antall feilede behandlinger må begrenses, både for å spare tid, men også fordi hver behandling som feiler gjør at pasienten får mindre tiltro til at den kan hjelpe. Dette ser vi også på placebo-effekten hos pasienter i DELIVER-studien som har vært gjennom 2-4 forebyggende behandlinger før de får eptinezumab; den er lavere enn hos de som ikke har opplevd så mange skuffelser (16).

European Headache Federation anbefaler at CGRP-hemmere blir førstelinjebehandling fordi det er meningsløst å kreve at pasienter skal gå gjennom flere tidkrevende tradisjonelle forebyggende medikamenter før de får en medisin som er utviklet til sykdommen de lider av. Mange får ubehagelige bivirkninger og kronifiseres unødvendig i denne prosessen (17).

Neste års EHC arrangeres i Rotterdam fra den 4-7 desember 2024. Kanskje vi ses:-)

Felleskatalogtekst Vyepti®

NO-VYEP-0100-2024.01