Årets ECNP-kongress i Milano fant sted 21-24 september. Mange av forelesningene handlet om å identifisere undergrupper innen store diagnosekategorier som depresjon, ADHD og schizofreni for å forbedre målrettet behandling.

Nyhetsbrevet er skrevet av Bo Skagen, privatpraktiserende psykiater.

Depresjon og emosjonell avflatning

Den første sesjonen Lundbeck arrangerte, handlet om depresjon og emosjonell avflatning. Susana S. Almeida (Instituto Português de Oncologia, Portugal) beskrev emosjonell avflatning som en manglende evne til å oppleve hele emosjonsbredden av vanlige hverdagslige opplevelser¹. Hun understreket hvor viktig dette er for pasientenes funksjonsevne².

Gregory W. Mattingly (St. Charles Psychiatric Associates, USA) diskuterte depresjonens og antidepressivas rolle i emosjonell avflatning. Mange pasienter med depresjon som bruker antidepressiva rapporterer om emosjonell avflatning^3,4, spesielt ved høyere doser av selektive serotonin-reopptakshemmere (SSRI)⁵. Studier viser at vortioksetin⁶ og bupropion kan gi signifikant mindre emosjonell avflatning⁷.

Behandlingsresistent depresjon (TRD)

Anthony Cleare (King’s College, UK) presenterte flere studier om behandlingsresistent depresjon, inkludert sammenligninger mellom ketamin og elektrokonvulsiv terapi (ECT). Studiene konkluderte med at ECT fortsatt er mer effektivt enn ketamin, men det var usikkerhet rundt sammenlignbarheten av pasientutvalgene^8-10.

Ernæring og depresjon

Ernæringens rolle i depresjon ble også belyst under konferansen. Dette har vært en trend de siste årene, der ernæringsindustrien har vært representert i større grad under de siste års kongresser.  En oversiktsartikkel over flere metaanalyser viste at middelhavsdietten kan ha signifikant positiv effekt på depresjon¹¹.

Effektiviteten av SSRI

Elias Eriksson (Gøteborg Universitet, Sverige) mottok ECNP Award og holdt i den forbindelse en forelesning om effektiviteten og virkningsmekanismen til SSRI. Han kritiserte metodiske problemer i metaanalyser som har vært sentrale i kritikken mot SSRI, spesielt metaanalysen av Kirch et al: «Initial Severity and Antidepressant Benefits»¹².

Denne metaanalysen er basert på resultater fra studier, ikke på primære pasientdata. Den inkluderer antidepressiva fra ulike grupper og suboptimale doser, og benytter “Intention To Treat” (ITT) og “Last Observation Carried Forward” (LOCF) for å håndtere “drop-outs”, som ifølge Lieberman et al (2005) fører til at pasienter som har sluttet tidlig på grunn av bivirkninger, feilaktig blir med videre som ikke-respondere¹³. Studiene i metaanalysen bruker Hamilton Depression Scale (HAM-D) som måleverktøy. Ifølge Eriksson er denne skalaen ikke egnet for slike studier, da mange av underdomenene overlapper med bivirkningene av SSRI^12,14.

Erikssons eget prosjekt, “The Gothenburg antidepressant post doc project”, har analysert pasientdata fra studier på fire SSRI-er og en selektiv serotonin- og noradrenalinreopptakshemmer. De har tatt hensyn til dose-respons-effekt, og ikke slått sammen ulike klasser av antidepressiva. Eriksson et al har vurdert depresjon med spesifikke domener fra HAM-D og fant at SSRI feilet i 45 % av studiene basert på total depresjonsskår, men ved å plukke ut spesifikke domener ble det vist at alle studiene viste signifikant bedre effekt av antidepressiva sammenlignet med placebo.

De brukte også andre statistiske modeller enn ITT og LOCF: Sistnevnte gir et særlig skjevt bilde, da alle som seponerer medisinen tidlig, ofte gjør det på grunn av bivirkninger. De vil dermed ikke ha rukket å ha noen effekt, og dette vil bli dratt med videre til de neste kontrollpunktene i studiene og bidra til at placebogruppen og gruppen med den aktive medisinen kommer kunstig likt ut. Ved å fokusere på spesifikke domener fra Hamilton Depression Scale (HAM-D) og bruke alternative statistiske modeller, fant de at SSRI var signifikant bedre enn placebo i 90 % av studiene¹⁵.

Schizofreni og langtidsbehandling

Lundbeck og Otsukas felles symposium omhandlet studiedesign, etterlevelse og fordelene ved langtidsbehandling med antipsykotika i depotformuleringer. Sofia Pappa (Imperial College London, UK) fremhevet problemet med manglende etterlevelse blant pasienter med schizofreni, hvor over 50 % av pasientene i store studier ikke tok medisinen som foreskrevet. Dette fører til økt risiko for residiv og innleggelser^16,17. Hun understreket fordelene med depotformuleringer av antipsykotika, som reduserer antall injeksjoner og bivirkninger, samt behovet for hyppige oppmøter¹⁸. Den nye formuleringen av aripiprazol, Abilify Maintena^® 960 mg, krever kun injeksjon hver annen måned. Den må settes glutealt, noe som kan medføre ubehag for pasienten¹⁹.

Tardive dyskinesier

Et symposium arrangert av Teva fokuserte på tardive dyskinesier. Det ble understreket at selv om disse er sjeldnere med nye, atypiske antipsykotika sammenlignet med eldre, typiske antipsykotika, må de ikke glemmes^20,21. Selv milde former for tardive dyskinesier kan påvirke fysisk helse, som gange og pust, samt psykisk helse, og øke sosialt stigma og isolasjon^22,23.

Vi håper denne oppsummeringen gir nyttig innsikt og ser frem til videre diskusjoner om disse viktige temaene.

Les mer: bivirkningsrapportering

Les mer: Brintellix^® felleskatalogtekst

Les mer: Abilify Maintena^® felleskatalogtekst

NO-BRIN-0286-2024.12