Disse sidene inneholder informasjon kun beregnet på helsepersonell

Du forlater nå hjernenett.no

Nyhetsbrev fra ECNP-kongressen i Wien h√łst 2022

Årets European College of Neuropsychopharmacology (ECNP) kongress fant sted i Wien i oktober. Psykiater Kristin Berg Rustan ved Bærum DPS har oppsummert fra forelesningene om depresjon og schizofreni.

Det har v√¶rt 18 % √łkning av depresjon internasjonalt fra 2005-2015, og depresjon er den ledende medisinske √•rsak til uf√łrhet.1¬†I l√łpet av pandemien har det v√¶rt en √łkning i depresjonsforekomst p√• 28 %.2

 

Lam om behandlingsmål

Professor og leder for depresjonsforskning ved Institutt for psykiatri ved Universitetet British Columbia i Vancouver i Canada, Raymond Lam, innledet med √• beskrive verdien av √• ha full funksjonell restitusjon som det ultimate behandlingsm√•l for depresjon. Full funksjonell restitusjon er definert som √• komme tilbake til normalen, slik at pasienten kan gj√łre ting hen gjorde f√łr. Rutinemessig overv√•kning av behandlingen b√łr omfatte mer enn vurdering av depressive symptomer, f.eks. inkludere evaluering av utfall som pasienter anser som relevante, inkludert funksjonssvikt.

 

Å bruke validerte evalueringsskjemaer der både pasient og lege vurderer funksjon, kan gi klinisk informasjon som kan brukes til å underbygge beslutninger knyttet til behandling.3

 

Schweinfurth-Keck om GAD

Nina Schweinfurth-Keck er medisinsk leder for en d√łgnavdeling ved Senter for affektive lidelser og s√łvnforstyrrelser ved Institutt for psykiatri ved Universitetet i Basel i Sveits. Hun er en anerkjent ekspert i psykofarmakologi og er opptatt av √• fremme utvikling og klinisk implementering av nye behandlingsstrategier, spesielt for affektive lidelser.

 

Depressiv lidelse og generalisert angstlidelse representerer separate diagnoser if√łlge internasjonale anerkjente diagnosekriterier, men er n√¶rt beslektet, og har stor grad av genetisk overlapping. Diagnosen depresjon i seg selv krever ikke tilstedev√¶relse av angstsymptomer.4,5¬†Til tross for det har et betydelig flertall av pasienter med depresjon ogs√• angstsymptomer som kan f√łre til d√•rligere livskvalitet og d√•rligere generell funksjon.6

 

Generalisert angstlidelse (GAD) representerer den vanligste formen for komorbiditet ved depresjon og angstlidelse.7¬†En global unders√łkelse viste at 45,7 % med depresjon i l√łpet av livet ogs√• hadde en eller flere angstlidelser som ofte opptr√•dte innenfor samme tidsrom. STAR*D studien viste at over halvparten av pasienter med depresjon hadde signifikante angstsymptomer.5

 

GAD og depresjon er assosiert med √łkt funksjonshemning, lavere livskvalitet og flere begrensninger i daglige aktiviteter (blant annet nedsatt sosial funksjon) enn tilstandene hver for seg. Behandling for denne pasientgruppen er utfordrende og mer langvarig ettersom pasienter med depresjon og komorbid GAD har d√•rligere behandlingsresultater og st√łrre ressursbruk.7

GAD og depresjon er assosiert med √łkt funksjonshemning, lavere livskvalitet og flere begrensninger

Fagiolini om ny effektivitetsstudie

Professor Andrea Fagiolini er leder for Avdeling for Mental Helse og Sensoriske organer ved Universitetet i Siena i Italia og jobber med medikamentell behandling av pasienter med depresjon og komorbid GAD. Vortioksetin har vist forbedringer i funksjon hos pasienter med depresjon i en rekke kliniske studier og ved bruk av flere vurderingsskalaer.8

 

Fagliolini presenterte en √•pen effektivitetsstudie, RECONNECT, som unders√łkte fleksible doser av Brintellix¬ģ (vortioksetin) hos pasienter med depresjon og komorbid GAD. Pasienter fra 18-65 √•r deltok, og de fleste fikk en dose p√• 20 mg vortioksetin per dag ved studieslutt. Vurderingsskala for depresjon og angst var henholdsvis MADRS og HAMILTON-A. Endring av MADRS total sk√•r fra baseline etter 8 ukers behandling var p√• 16,8 poeng, og 35 % av pasientene kom i remisjon, mens 61 % viste respons etter 8 ukers behandling.

 

Studien inkluderte pasienter som ikke hadde effekt av et annet antidepressivum og pasienter som ikke hadde fors√łkt antidepressiva tidligere. Effektiv dose var 20 mg vortioksetin daglig. Pasientene tolererte dosen godt, og den vanligste bivirkningen var kvalme i starten av behandlingen9. Vortioksetin gir mindre emosjonell avflatning og seksuell dysfunksjon enn behandling med SSRI.10¬†Det er anbefalt gradvis opptrapping av vortioksetin, og man ser ofte st√łrre forbedring hvis pasientene klarer √• fortsette i jobb, siden kognitiv funksjon stimuleres og opprettholdes (Dr. Fagiolinis foredrag p√• ECNP, 2022).

 

Papakostas om responsvurdering

Professor i psykiatri, George Papakostas, ved Harvard Medical School i Boston, USA hadde fokus p√• hvordan vi skal definere og vurdere delvis respons p√• antidepressiv behandling. Depressive lidelser har blitt rangert blant de viktigste √•rsakene til √•r levd med funksjonshemming over hele verden. Med tanke p√• det, er identifisering av behandlingsstrategier som f√łrer til optimale behandlingsresultater fortsatt en global prioritet.11

 

En tredjedel av pasienter med depresjon som gjennomg√•r antidepressiv behandling, oppn√•r ikke full symptomatisk remisjon og enda f√¶rre oppn√•r b√•de symptomatisk og funksjonell remisjon.12¬†Frav√¶r av tidlig bedring etter bruk av antidepressiva viste √• v√¶re prediktiv for p√•f√łlgende svikt i √• oppn√• behandlingsrespons og remisjon. Pasienter med kun delvis respons p√• innledende behandling, har h√łyere risiko for tilbakefall og d√•rligere prognose.13

 

Selv om pasienter med delvis respons kan vise en viss symptomatisk bedring, kan deres funksjon p√• jobb eller hjemme forbli svekket. N√łyaktig evaluering av delvis respons i klinisk praksis er derfor viktig, siden det p√•virker videre beslutninger vedr√łrende behandling, men kan v√¶re komplisert av en rekke ulike tolkninger og mangel p√• en definisjon for hva som utgj√łr delvis respons.14

 

Evaluering av en pasient med utilstrekkelig antidepressiv respons krever identifisering av medvirkende faktorer, spesielt de man har mulighet til √• gj√łre noe med (pasient-, kliniker- og behandlingsrelaterte domener).13¬†Regelmessige og hyppige konsultasjoner er helt n√łdvendig og konsistens i terapien og type verkt√ły man bruker er viktig. Pasientens preferanser i forhold til type behandling er ogs√• en viktig faktor for effekten av behandlingen (Dr. Papakostas foredrag, ECNP 2022).

Regelmessige og hyppige konsultasjoner er helt n√łdvendig og konsistens i terapien og type verkt√ły man bruker er viktig.

McIntyre om behandlingsvalg

Professor i psykiatri og farmakologi, Roger McIntyre, ved Universitetet i Toronto i Canada foreleste om bruk av antidepressiva hos pasienter med delvis respons på behandling. Selv om det finnes mange antidepressiva som er godkjent for depresjon, er det fortsatt rom for å forbedre behandlingsstrategier for pasienter med depresjon som opplever en utilstrekkelig respons på initial antidepressiv behandling.15

 

Omtrent 30% av alle pasienter har kun delvis respons p√• f√łrstelinjebehandling (prim√¶rt SSRI eller SNRI).16¬†Etter et mislykket behandlingsforl√łp av tilstrekkelig lengde, er behandling med et annet antidepressivum en anbefalt strategi.16¬†Pasienttilfredsheten av behandlingen er et relevant klinisk resultat og er nyttig for √• avgj√łre om depresjonsbehandlingen er vellykket. Ved valg av behandling b√łr det tas hensyn til effekter p√• depressive symptomer, toleranse, funksjon og pasientens preferanser.17

 

Almeida om risiko for tilbakefall

Psykiater og foreleser Susana Sousa Almeida ved det medisinske fakultet ved Porto Universitet i Portugal hadde ogs√• s√łkelys p√• optimalisering av behandlingsresultater hos pasienter som kun responderer delvis p√• behandlingen. Delvis respons p√• antidepressiv behandling av depresjon har v√¶rt assosiert med hyppigere tilbakefall og et mer kronisk sykdomsforl√łp.18¬†Derfor er tidlig identifisering og effektiv behandling av en delvis respons p√• antidepressiva viktig.

 

Behandlingsm√•l b√łr omfatte forbedringer i depressive symptomer, funksjonell og symptomatisk remisjon samt god livskvalitet for pasienten. I henhold til retningslinjer for behandling av pasienter med utilstrekkelig respons av antidepressiva, anbefales det √• √łke dosen av det initiale antidepressivum, bytte til et annet eller forsterke det originale antidepressivum med en tilleggsbehandling.16

 

Effektiviteten og gunstig timing av strategier kan v√¶re avhengig av den enkelte pasient og deres utfordringer. Derfor b√łr pasientfaktorer som behandlingshistorie, komorbiditet og pasientens preferanser vurderes n√•r man skal velge den optimale behandlingen for pasienten.19

 

Antidepressive medisiner virker oftest innen 2-4 uker, og de fleste kjenner en liten endring på dag 12. På dag 20 merker pasienten som regel signifikant bedring. Nåværende retningslinjer for behandling av delvis remisjon av depresjon varierer fra land til land, men det er likevel en generell enighet om tidlig vurdering og evaluering av virkning.

Behandlingsm√•l b√łr omfatte forbedringer i depressive symptomer, funksjonell og symptomatisk remisjon samt god livskvalitet for pasienten.

Nye studier

Flere studier som unders√łkte pasienter med utilstrekkelig respons p√• SSRI/SNRI, har rapportert vedvarende symptomatiske- og funksjonelle forbedringer etter behandling med det multimodale antidepressivum Brintellix¬ģ (vortioksetin).20¬†Vortioksetin er det eneste antidepressivum som har dose-responsavhengig virkning m√•lt med MADRS-score, og vortioksetin 20 mg daglig har blitt vist √• v√¶re mer effektiv enn 10 mg daglig, med sammenlignbar bivirkningsprofil.21

 

Resultatene av en direkte sammenligning mellom behandling av depresjon med vortioksetin og desvenlafaksin ventes publisert i 2023.22

 

Emborg om risiko for schizofreni

Psykose er smertefullt og skremmende for en pasient, og kan være vanskelig å forklare for andre som ikke har opplevd det. Gjennomsnittsalderen globalt for schizofreni-diagnose er sent i tenårene, med en risikoperiode fra 14-35 år. Kvinner debuterer gjerne senere enn menn.23

 

Det kan v√¶re vanskelig √• f√• pasienter med mistanke om schizofreni delaktig i kartlegging og utredning og det er viktig √• v√¶re oppmerksom p√• risikofaktorer f√łr debut: Nedsatt funksjon p√• flere omr√•der s√¶rlig nedsatt sosial funksjon, nevrokognitiv svekkelse, ¬ęen som strever¬Ľ og barndomstraumer (Dr. Emborgs foredrag, ECNP, 2022).

 

Langvarig ubehandlet psykose med positive og negative symptomer, nedsatt funksjon i arbeid og sosialt, samt hyppige og langvarige innleggelser er assosiert med d√•rligere resultat av behandling. Hvis man ser p√• alle pasienter med schizofreni blir kun 13,5 % av pasientene helt friske og prognosen blir d√•rligere for hvert enkelt tilbakefall av psykose med √łkt sjanse for kronisk sykdom.

 

Kliniske predikatorer for d√•rlig behandlingsresultat ved f√łrste episode av psykose ved schizofreni er: Mannlig kj√łnn, tidlig debut, lang prodromal periode, mer alvorlig sykdom, lang periode med ubehandlet psykose, komorbiditeter (for eksempel rus), ingen respons p√• antipsykotika og manglende compliance.24

 

Tidlig intervensjon

Det er med andre ord viktig √• intervenere tidlig med antipsykotika ved debut av psykose (ikke prodromalt), siden det gir √łkt sjanse for √• bli helt frisk fra psykosen. Endring av antipsykotika gir st√łrre risiko for tilbakefall av psykose24. Det anbefales derfor √• kombinere antipsykotika som ikke gir tr√łtthet med et beroligende medikament i starten, og siden trappe ned og seponere det beroligende medikamentet.

 

Hvor lenge man skal st√• p√• antipsykotika er avhengig av hvor godt man t√•ler det, men jo lengre man holder seg stabil psykisk, jo st√łrre sjanse er det for vedvarende stabilitet. Man kan ogs√• forbedre den nedsatte kognitive funksjonen hos pasienter med schizofreni ved hjelp av sunn livsstil, fysisk aktivitet/trening, sunt kosthold, stimulering av hjernen, sosial interaksjon, antidepressiva ved depresjon, redusere inflammasjon, forebygge rusmisbruk og eventuelt psykoterapi (Dr. Corrells foredrag, ECNP 2022).

 

Dersom pasienten √łnsker √• seponere antipsykotika, er det anbefalt gradvis nedtrapping av antipsykotika over 1 √•r. Det er imidlertid viktig √• informere pasienten om at risiko for tilbakefall av psykose √łker jo lengre tid pasienten har v√¶rt uten medikamenter mot psykose. Autoseponering skjer oftere f√łr enn etter 23 √•rs alder.24

 

√Örets ECNP kongress finner sted i Barcelona, 7.-10. oktober.

 

  1. Chaib F, Brunier A. «Depression: let‚Äôs talk» says WHO, as depression tops list of causes of ill health WHO’s web page WHO; 2017 [updated 30.12.22. Available from: https://www.who.int/news/item/30-03-2017–depression-let-s-talk-says-who-as-depression-tops-list-of-causes-of-ill-health.

  2. Global prevalence and burden of depressive and anxiety disorders in 204 countries and territories in 2020 due to the COVID-19 pandemic. Lancet. 2021;398(10312):1700-12.

  3. Lam RW, McIntosh D, Wang J. Canadian Network for Mood and Anxiety Treatments (CANMAT) 2016 Clinical Guidelines for the Management of Adults with Major Depressive Disorder: Section 1. Disease Burden and Principles of Care. Can J Psychiatry. 2016;61(9):510-23.

  4. APA. Anxiety Disorders. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. DSM Library: American Psychiatric Association Publishing; 2022.

  5. Ned H. Kalin, M.D. The Critical Relationship Between Anxiety and Depression. American Journal of Psychiatry. 2020;177(5):365-7.

  6. Zimmerman M, Martin J, McGonigal P. Validity of the DSM-5 anxious distress specifier for major depressive disorder. Depress Anxiety. 2019;36(1):31-8.

  7. Armbrecht E, Shah A, Schepman P. Economic and humanistic burden associated with noncommunicable diseases among adults with depression and anxiety in the United States. J Med Econ. 2020;23(9):1032-42.

  8. Iovieno N, Papakostas GI, Feeney A. Vortioxetine Versus Placebo for Major Depressive Disorder: A Comprehensive Analysis of the Clinical Trial Dataset. J Clin Psychiatry. 2021;82(4):20r13682.

  9. Christensen MC, Schmidt S, Grande I. Effectiveness of vortioxetine in patients with major depressive disorder comorbid with generalized anxiety disorder: Results of the RECONNECT study. J Psychopharmacol. 2022;36(5):566-77.

  10. Jacobsen PL, Mahableshwarkar AR, Chen Y. Effect of Vortioxetine vs. Escitalopram on Sexual Functioning in Adults with Well-Treated Major Depressive Disorder Experiencing SSRI-Induced Sexual Dysfunction. The Journal of Sexual Medicine. 2015;12(10):2036-48.

  11. Global, regional, and national burden of 12 mental disorders in 204 countries and territories, 1990-2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019. Lancet Psychiatry. 2022;9(2):137-50.

  12. Sforzini L, Worrell C, Kose M. A Delphi-method-based consensus guideline for definition of treatment-resistant depression for clinical trials. Molecular Psychiatry. 2022;27(3):1286-99.

  13. Papakostas GI. Managing partial response or nonresponse: switching, augmentation, and combination strategies for major depressive disorder. J Clin Psychiatry. 2009;70 Suppl 6:16-25.

  14. Jackson WC, Papakostas GI, Rafeyan R. Recognizing inadequate response in patients with MDD. The Journal of Clinical Psychiatry Physicians Postgraduate Press, Inc; 2020 [Available from: https://www.psychiatrist.com/jcp/depression/recognizing-inadequate-response-in-patients-with-mdd/#top.

  15. Ionescu DF, Papakostas GI. Experimental medication treatment approaches for depression. Transl Psychiatry. 2017;7(3):e1068.

  16. Bauer M, Pfennig A, Severus E. World Federation of Societies of Biological Psychiatry (WFSBP) guidelines for biological treatment of unipolar depressive disorders, part 1: update 2013 on the acute and continuation treatment of unipolar depressive disorders. World J Biol Psychiatry. 2013;14(5):334-85.

  17. Kan K, J√∂rg F, Buskens E, et al. Patients’ and clinicians’ perspectives on relevant treatment outcomes in depression: qualitative study. BJPsych Open. 2020;6(3):e44.

  18. Judd LL, Paulus MJ, Schettler PJ, et al. Does incomplete recovery from first lifetime major depressive episode herald a chronic course of illness? Am J Psychiatry. 2000;157(9):1501-4.

  19. Malhi GS, Bell E, Bassett D. The 2020 Royal Australian and New Zealand College of Psychiatrists clinical practice guidelines for mood disorders. Aust N Z J Psychiatry. 2021;55(1):7-117.

  20. Brignone M, Diamand F, Painchault C. Efficacy and tolerability of switching therapy to vortioxetine versus other antidepressants in patients with major depressive disorder. Curr Med Res Opin. 2016;32(2):351-66.

  21. Christensen MC, McIntyre RS, Florea I. Vortioxetine 20 mg/day in patients with major depressive disorder: updated analysis of efficacy, safety, and optimal timing of dose adjustment. CNS Spectrums. 2021:1-8.

  22. Medicine USNLo. Comparison of Vortioxetine and Desvenlafaxine in Adult Patients Suffering From Depression (VIVRE) 2022 [Available from: https://clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT04448431.

  23. Brand BA, de Boer JN, Dazzan P. Towards better care for women with schizophrenia-spectrum disorders. Lancet Psychiatry. 2022;9(4):330-6.

  24. Carbon M, Correll CU. Clinical predictors of therapeutic response to antipsychotics in schizophrenia. Dialogues Clin Neurosci. 2014;16(4):505-24.

Les mer: bivirkningsrapportering

 

Les mer:¬†Brintellix¬ģ¬†felleskatalogtekst

 

NO-BRIN-0209-2023.01

Dato publisert 01.02.2023