Disse sidene inneholder informasjon som er beregnet på helsepersonell

Du forlater nå hjernenett.no

Lundbecksymposiet 2019 – intervjuer

Behandling av schizofreni med partielle dopaminagonister, med fokus på RXULTI® (brekspiprazol) – et nytt antipsykotikum. Jon Johnsen, dr.med, spesialist i psykiatri, overlege Vestre Viken, avd. Blakstad

Dr. med Jon Johnsen redegjør for hvorfor partielle agonister er mer egnet behandling av schizofreni sammenliknet med dopaminantagonister, basert på nevrobiologien.

 

Både dopaminantagonister og partielle dopaminagonister reduserer dopaminsignalering i de områder av hjernen som er assosiert med positive symptomer. Partielle agonister har imidlertid en viss egenaktivitet på reseptorene. Dette gir en bedre profil ved langtidsbruk da det er områder i hjernen som har for lav dopaminsignalering ved schizofreni. En dopaminantagonist vil blokkere dopaminaktiviteten og dermed kunne forsterke kognitive og negative symptomer, samt utvikle nevrologiske bivirkninger, slik som EPS. Partielle agonister har den fordelen at de stimulerer dopaminsignaleringen i disse områdene, som er gunstig for kognitive og negative symptomer, samt nevrologiske bivirkninger.

 

Dr. med Jon Johnsen deler sin erfaring med 15 pasienter som er blitt behandlet med RXULTI® (brekspiprazol); det er observert lavt potensiale for å utløse bivirkninger, pasientene blir ikke sederte eller trette, ingen alvorlige nevrologiske bivirkninger, slik som muskelkramper, tremor, eller rastløshet. Effekten på positive symptomer inntrer etter 1-2 uker, med betydelig bedring etter 6 uker. Han har også sett effekt på fiendtlighet, irritabilitet og aggresjon. Spesielt egnet for RXULTI® (brekspiprazol) behandling er pasienter tidlig i behandlingsforløpet med maks 2-3 tilbakefall, som har vært misfornøyd med tidligere behandling og/eller opplevd bivirkninger, og som har elementer av angst og depresjon.

Advances in treatment of depression Andrea Fagiolini, Department of Molecular Medicine, University of Siena

Professor Fagiolini redegjør for emosjonell avflatning ved depresjon. Emosjonell avflatning er vanlig, og kan være en del av sykdommen, men også en bivirkning av behandling med SSRI. Pasienter med emosjonell avflatning opplever problemer med å kjenne på følelser, både dårlige og gode følelser, og dette er en utfordring spesielt i vedlikeholdsbehandling da pasienter kan oppleve likegyldighet.

 

I en akuttfase kan det være nyttig med stabilisering og fravær av dårlige følelser, men på lang sikt vil pasienter være avhengig av å kjenne på både gode og dårlige følelser. Mer enn 50% av pasienter i remisjon på SSRI behandling rapporterer om emosjonell avflatning ifølge professor Fagiolini.

Kan psykisk sykdom behandles med immunmodulerende behandling? Solveig Klæbo Reitan, dr. med, spesialist i psykiatri, førsteamanuensis, NTNU

Det er sammenheng mellom psykisk sykdom og immunsystemet. I klinikken ser man at immunsykdommene blir verre ved psykisk stress, og i store epidemiologiske studier ser man at hos pasienter med psykisk sykdom og psykisk stress, så er det immunaktivitet som ved lavgradig betennelse. Vi vet også at betennelse og tilføring av betennelsesstoffer til kroppen kan gi psykiske plager.

Må pasienter med psykisk sykdom ha redusert somatisk helse? Petter Andreas Ringen, PhD, spesialist i psykiatri, avdelingsleder OUS, professor, UiO

Studier viser at pasienter med schizofreni dør opp mot 20 år tidligere enn snittet av befolkningen. Årsakene til dette er sammensatt, hvor somatisk sykdom kan forklare ca. 15 av disse årene, mens resterende skyldes unaturlige dødsfall. Noe av dette har med selve sykdommen i seg selv å gjøre, at det er systemlidelser som påvirker hele kroppen, men det handler også om livsstil hvor man lever mer usunt med tanke på å ikke ta vare på seg selv, kosthold, røyking og fysisk aktivitet. I tillegg har man bivirkninger av medisiner hos mange, slik som vektøkning og påvirkning av fettstoffer i blodet. Det er også et problem at man ikke oppsøker hjelp så raskt som man burde.

 

Pakkeforløpet for psykisk helse er det viktigste tiltaket i Norge med minstestandard for utredning og oppfølging av pasientene.

Bruk av depotbehandling ved schizofreni Ole Kristian Kleivenes, spesialist i psykiatri.

Psykiater Ole Kristian Kleivenes redegjør for at medikamentell compliance er dårlig generelt i befolkningen. Pasienter med schizofreni ønsker ofte ikke medikamentell behandling, de har manglende sykdomsinnsikt, og de opplever bivirkninger. Alt dette bidrar til at det er lett å slutte med medisinen. Depotbehandling sikrer god compliance, og burde brukes tidligere i behandlingsforløpet, før man kommer til det skritt at pasienter har sluttet med medisin og fått et nytt tilbakefall.

Hvordan behandler vi depresjoner i 2019? Anders Lund, dr. med, spesialist i psykiatri, overlege Sandviken, professor UiB

Media har de siste årene hatt et ensidig negativt fokus på antidepressiva, noe som har resultert i at pasienter kan frykte at dette er medisiner som er ødeleggende for hjernen, og at de opplever det belastende å behandles med antidepressiva for sin depresjon. Professor Anders Lund redegjør for at antidepressiva har effekt ved depresjon og er sikkert å bruke, demonstrert sist i henholdsvis den store Cipriani studien og en systematisk «umbrella review» av Dragioti et. al. Professor Anders Lund berører også tema som svangerskap og amming, risiko for suicid, og manglende respons av behandling.

Dato publisert 13.04.2021