Disse sidene inneholder informasjon kun beregnet på helsepersonell

Du forlater nå hjernenett.no

Intervjuer fra Lundbecksymposiet 2019

Behandling av schizofreni med partielle dopaminagonister, med fokus p√• RXULTI¬ģ (brekspiprazol) ‚Äď et nytt antipsykotikum. Jon Johnsen, dr.med, spesialist i psykiatri, overlege Vestre Viken, avd. Blakstad

Dr. med Jon Johnsen redegj√łr for hvorfor partielle agonister er mer egnet behandling av schizofreni sammenliknet med dopaminantagonister, basert p√• nevrobiologien.

 

Både dopaminantagonister og partielle dopaminagonister reduserer dopaminsignalering i de områder av hjernen som er assosiert med positive symptomer. Partielle agonister har imidlertid en viss egenaktivitet på reseptorene. Dette gir en bedre profil ved langtidsbruk da det er områder i hjernen som har for lav dopaminsignalering ved schizofreni. En dopaminantagonist vil blokkere dopaminaktiviteten og dermed kunne forsterke kognitive og negative symptomer, samt utvikle nevrologiske bivirkninger, slik som EPS. Partielle agonister har den fordelen at de stimulerer dopaminsignaleringen i disse områdene, som er gunstig for kognitive og negative symptomer, samt nevrologiske bivirkninger.

 

Dr. med Jon Johnsen deler sin erfaring med 15 pasienter som er blitt behandlet med RXULTI¬ģ (brekspiprazol); det er observert lavt potensiale for √• utl√łse bivirkninger, pasientene blir ikke sederte eller trette, ingen alvorlige nevrologiske bivirkninger, slik som muskelkramper, tremor, eller rastl√łshet. Effekten p√• positive symptomer inntrer etter 1-2 uker, med betydelig bedring etter 6 uker. Han har ogs√• sett effekt p√• fiendtlighet, irritabilitet og aggresjon. Spesielt egnet for RXULTI¬ģ (brekspiprazol) behandling er pasienter tidlig i behandlingsforl√łpet med maks 2-3 tilbakefall, som har v√¶rt misforn√łyd med tidligere behandling og/eller opplevd bivirkninger, og som har elementer av angst og depresjon.

Advances in treatment of depression Andrea Fagiolini, Department of Molecular Medicine, University of Siena

Professor Fagiolini redegj√łr for emosjonell avflatning ved depresjon. Emosjonell avflatning er vanlig, og kan v√¶re en del av sykdommen, men ogs√• en bivirkning av behandling med SSRI. Pasienter med emosjonell avflatning opplever problemer med √• kjenne p√• f√łlelser, b√•de d√•rlige og gode f√łlelser, og dette er en utfordring spesielt i vedlikeholdsbehandling da pasienter kan oppleve likegyldighet.

 

I en akuttfase kan det v√¶re nyttig med stabilisering og frav√¶r av d√•rlige f√łlelser, men p√• lang sikt vil pasienter v√¶re avhengig av √• kjenne p√• b√•de gode og d√•rlige f√łlelser. Mer enn 50% av pasienter i remisjon p√• SSRI behandling rapporterer om emosjonell avflatning if√łlge professor Fagiolini.

Kan psykisk sykdom behandles med immunmodulerende behandling? Solveig Kl√¶bo Reitan, dr. med, spesialist i psykiatri, f√łrsteamanuensis, NTNU

Det er sammenheng mellom psykisk sykdom og immunsystemet. I klinikken ser man at immunsykdommene blir verre ved psykisk stress, og i store epidemiologiske studier ser man at hos pasienter med psykisk sykdom og psykisk stress, s√• er det immunaktivitet som ved lavgradig betennelse. Vi vet ogs√• at betennelse og tilf√łring av betennelsesstoffer til kroppen kan gi psykiske plager.

Må pasienter med psykisk sykdom ha redusert somatisk helse? Petter Andreas Ringen, PhD, spesialist i psykiatri, avdelingsleder OUS, professor, UiO

Studier viser at pasienter med schizofreni d√łr opp mot 20 √•r tidligere enn snittet av befolkningen. √Örsakene til dette er sammensatt, hvor somatisk sykdom kan forklare ca. 15 av disse √•rene, mens resterende skyldes unaturlige d√łdsfall. Noe av dette har med selve sykdommen i seg selv √• gj√łre, at det er systemlidelser som p√•virker hele kroppen, men det handler ogs√• om livsstil hvor man lever mer usunt med tanke p√• √• ikke ta vare p√• seg selv, kosthold, r√łyking og fysisk aktivitet. I tillegg har man bivirkninger av medisiner hos mange, slik som vekt√łkning og p√•virkning av fettstoffer i blodet. Det er ogs√• et problem at man ikke opps√łker hjelp s√• raskt som man burde.

 

Pakkeforl√łpet for psykisk helse er det viktigste tiltaket i Norge med minstestandard for utredning og oppf√łlging av pasientene.

Bruk av depotbehandling ved schizofreni Ole Kristian Kleivenes, spesialist i psykiatri.

Psykiater Ole Kristian Kleivenes redegj√łr for at medikamentell compliance er d√•rlig generelt i befolkningen. Pasienter med schizofreni √łnsker ofte ikke medikamentell behandling, de har manglende sykdomsinnsikt, og de opplever bivirkninger. Alt dette bidrar til at det er lett √• slutte med medisinen. Depotbehandling sikrer god compliance, og burde brukes tidligere i behandlingsforl√łpet, f√łr man kommer til det skritt at pasienter har sluttet med medisin og f√•tt et nytt tilbakefall.

Hvordan behandler vi depresjoner i 2019? Anders Lund, dr. med, spesialist i psykiatri, overlege Sandviken, professor UiB

Media har de siste √•rene hatt et ensidig negativt fokus p√• antidepressiva, noe som har resultert i at pasienter kan frykte at dette er medisiner som er √łdeleggende for hjernen, og at de opplever det belastende √• behandles med antidepressiva for sin depresjon. Professor Anders Lund redegj√łr for at antidepressiva har effekt ved depresjon og er sikkert √• bruke, demonstrert sist i henholdsvis den store Cipriani studien og en systematisk ¬ęumbrella review¬Ľ av Dragioti et. al. Professor Anders Lund ber√łrer ogs√• tema som svangerskap og amming, risiko for suicid, og manglende respons av behandling.

Dato publisert 13.04.2021