Disse sidene inneholder informasjon kun beregnet pÄ helsepersonell

Du forlater nÄ hjernenett.no

Jon Johnsen om depresjon og overvekt

Hva er sammenhengen mellom overvekt og utviklingen av depresjon? I denne artikkelen fÄr du noen svar, men ogsÄ rÄd om hvordan behandle riktig innenfor rammene av bÄde somatikk og psykiatri.

IfÞlge WHO er nesten 2 milliarder mennesker overvektige, tre ganger sÄ mange som for 40 Är siden.1 Det er mange faktorer ved livsstil og kosthold som driver utviklingen, men det er ogsÄ mange biologiske faktorer som spiller en sentral rolle.

 

For Ä forstÄ sammenhengen mellom overvekt og depressive lidelser vender vi oss til en ekspert i psykiatri og nevrobiologi. Psykiater og overlege Jon Johnsen har jobbet i flere tiÄr ved forskjellige institusjoner innen psykisk helsevern. Han har sin medisinske doktorgrad innen farmakologi. Som forsker har han studert sammenhenger mellom fysiologi, ernÊring og psykiske lidelser.

 

Genetisk sÄrbarhet
– NĂ„r det gjelder fedme er miljĂžpĂ„virkningen tidlig i livet en viktig faktor. Du kan ogsĂ„ arve en genetisk predisposisjon for overvekt.

Vi regner med at omtrent 70 % av overvekten forklares med genetiske faktorer. En genetisk sÄrbarhet forklarer mye rundt overvekt, men ikke alt.

Innstillinger tidlig i livet
Forskning pÄ tidlig fase i livet avdekker mekanismer som Johnsen kaller en «termostat»

 

– Denne termostaten kan bli avgjĂžrende for kaloriinntaket. Hvis moren din enten har overspist eller spist for lite under svangerskapet kan denne «innstillingen» komme ut av kontroll. De barna som er fĂždt med en genetisk sĂ„rbarhet for overvekt og samtidig veier lite (under 2,5 kg) ved fĂždsel til termin, har en Ăžkt risiko for abdominalt fett ved 12 Ă„rs alder. Det samme gjelder barn av mĂždre som har spist mye under svangerskapet. Denne termostaten fĂžrer til at vekten holdes stabil over tid.

 

SpĂžr om historikken
Som fastlege er det derfor viktig at du spÞr om genetikken, nÄr du har pasienter som er overvektige.

 

  • Det er ogsĂ„ viktig at du spĂžr om fĂždselsvekt, for Ă„ fĂ„ en indikasjon om pasienten kan ha en forstyrret eller labil regulering av kaloriinntak, oppfordrer Johnsen, som skisser fĂžlgende eksempel:
  • Et typisk case 

– La oss se pĂ„ historikken til en overvektig mann pĂ„ 45 Ă„r med ulcerĂžs kolitt og en alvorlig depresjon. Han er fĂždt dysmatur og legger mye pĂ„ seg ved 12 Ă„rs alderen. Senere fĂ„r han kolitt, bruker mye medisiner, svinger veldig i vekt og har sĂžvnforstyrrelser, fordi kolitten er aktiv om natten. Han stresspiser mye og drikker for mye alkohol. Videre er han oppe og spiser om natten. Selv om han er tynn har han mye abdominalt fett.

 

Fastlegens helhetlige rolle
Johnsen mener allmennlegene har et godt utgangspunkt for Ă„ se helheten. De kjenner foreldrene og barna, miljĂžfaktorene og hvilke sykdommer som lĂžper i familien.

 

– Fastlegene kan bĂ„de mye psykiatri og mye somatikk. Hvis du kombinerer mange av disse kunnskapene, kan du stille mange gode spĂžrsmĂ„l som gir innsikt i arvelige og miljĂžmessige faktorer i sykdomsbildet. Da kan du komme i posisjon til Ă„ hjelpe mennesker med sammensatte problemer innen psykisk og fysisk helse.

 

Nattspiserne
Et eksempel Johnsen trekker frem er deprimerte pasienter som har forstyrrelser i reguleringen av biorytmene for sÞvn og matinntak. Disse individene kan ha forstyrrelser i appetitt og sÞvnreguleringen knyttet til dÞgnvariasjonen av melatonin, leptin og stresshomoner. De har en sterk trang til Ä spise etter middag og frem til de legger seg, samt stÄ opp om natten for Ä spise. De har liten matlyst om morgenen. Biorytmene for sÞvn er ikke samkjÞrt med biorytmereguleringen for matinntak.

 

– Deprimerte pasienter kan vĂŠre «nattspisere», noe som er veldig uheldig for hele hormonbalansen. NĂ„r biorytmene da etter hvert blir forskjĂžvet forsterker det sulten. Du vĂ„kner og mĂ„ ha mat.

Slik nattspising er ofte assosiert med depresjon, og overforbruk av alkohol og bulemi.

Effekt pÄ matlyst og sÞvn
Har du pasienter hvor overvekt er et helseproblem er det absolutt relevant Ä spÞrre pasientene om de er mye vÄkne og spiser om nettene.

 

– Da kan du finne ut om de er slike nattspisere, og om det henger sammen med depresjon og biologiske rytmer som er ute av kontroll. Mange av disse nattspiserne har ogsĂ„ dysregulering av blodsukkeret. Imidlertid viser det seg at enkelte antidepressiva kan ha gunstig effekt pĂ„ bĂ„de nattspising og sĂžvn, opplyser Johnsen.

 

Bruk bivirkningene aktivt
Et annet forslag er Ă„ ha et aktivt forhold til bivirkningene til de forskjellige medikamentene mot depresjon. Noen stimulerer matlysten, mens andre demper den.

 

– Blant de pasientene med melankolsk depresjon ser vi ofte vekttap. Da er det hensiktsmessig med et antidepressiva som stimulerer appetitten. Etter noen uker, nĂ„r pasienten spiser mer normalt og gĂ„r for egen maskin, kan du bytte ut dette medikamentet med et mer vektnĂžytralt antidepressivum, foreslĂ„r Johnsen.

 

VektĂžkning med medisiner
Hvis du derimot behandler en post-menopausal kvinne med en BMI pÄ 32 og som har en alvorlig depresjon, forholder det seg annerledes. Da bÞr du unngÄ medikamenter som er sederende og samtidig Þker appetitten. Det vil kanskje Þke risikoen for sÞvnapné og Þke suget etter sÞtsaker.

 

– Alle SSRI-ene fĂžrer ofte til at du taper vekt den fĂžrste tiden, men utover 12 uker fĂ„r en god del pasienter et vektpĂ„slag. Det gjelder sĂŠrlig de som har tendens til Ă„ legge pĂ„ seg. Denne forskjellen mellom akutt effekt og langtidseffekt er det viktig Ă„ vĂŠre klar over, sier Johnsen.

 

Bekymret for pasientene
Depresjon, overvekt og diabetes er et sammensatt problemkompleks som rammer mange mennesker. Johnsen er bekymret:

Denne typen depresjon er vanskelig Ä behandle. En del gÄr ikke i remisjon, du fÄr dem ikke ut av depresjonen. Dette mÄ vi fÄ mer kunnskap om slik at vi kan behandle bedre.

– Se for deg en deprimert pasient med diabetes type 2. Hvis depresjonen har en melankolsk form har du ikke noe initiativ for Ă„ trene. Du fĂ„r sammenbrudd av de biologiske rytmene og boldsukkeret kan bli dysregulert. Det svingende blodsukkeret fĂžrer til somatiske komplikasjoner og kan Ăžke bĂ„de angst og stressnivĂ„et, som forverrer depresjonen.

 

  • – Da kan du risikere utvikling av en mer alvorlig depresjon med suicidalitet, og vi har Ă„ gjĂžre med en veldig alvorlig situasjon som kan ramme stadig flere mennesker.

 

Fettcellene er nĂžkkelen
I et slikt problembilde viser de biologiske forklaringsmodellene seg som viktige og noe om pasientene bÞr fÄr informasjon om. Det abdominale fettet trer fram som en sentral «aktÞr».

 

– Fettcellene sender ut over 100 ulike signalsubstanser som pĂ„virker kroppen. Fettcellene er rett og slett veldig aktive og pĂ„virker fĂžlsomheten for insulin og Ăžker nivĂ„ proinflammatoriske substanser. Hvis du har mye av dette vil det abdominale fettet faktisk pĂ„virke hele kroppen via metabolske og inflammatoriske forstyrrelser.

 

  • – Det er med slike perspektiver i bakhodet at legene kan mĂžte hver enkelt pasient som er deprimert og som sliter med overvekt. Å fĂ„ en forklaring pĂ„ sine helseproblemer kan redusere pasientens skam og skyldfĂžlelse. En forklaring er terapeutisk og kan bidra til bedre resultater, avslutter overlege Jon Johnsen.

 

NO-NOTPR-0050-2020.10

Dato publisert 21.12.2021