Haakon Aars om depresjon og seksuell helse
I  denne artikkelen gir Haakon Aars noen rÄd til allmennleger som behandler pasienter med depresjon. Han mener at seksuell helse bÞr fÄ litt stÞrre plass. Det er en viktig del av alle pasienters velvÊre, og kanskje spesielt de som sliter med depresjon. I dette intervjuet foreslÄr han noen enkle samtalegrep legene kan gjÞre for Ä komme videre.
Haakon Aars er en av vÄre mest profilerte eksperter pÄ seksuell helse, med over 30 Ärs erfaring innen feltet. Han var i flere Är allmennpraktiker fÞr han tok spesialiteter i samfunnsmedisin, psykiatri og klinisk sexologi. Etter Ä ha vÊrt overlege i psykiatri pÄ Aker og OUS jobber han nÄ pÄ Institutt for klinisk sexologi, et fagfellesskap med 13 terapeuter. Aars er forfatter av flere fagbÞker i Norge og utlandet, han har vÊrt fast pÄ TV, har egen spalte i VG og et radioprogram pÄ NRK denne hÞsten.
Tabu for fastlegene
Noe av bakgrunnen for at Aars fronter fagfeltet i offentligheten er at seksuell helse fÄr altfor liten oppmerksomhet.
– Seksuell helse er like viktig som fysisk og psykisk helse, men vi snakker nesten aldri om det. Sykepleiere, psykologer og leger har ikke seksuell helse pĂ„ pensum i utdanningene sine.
Det fÞrer til at seksuell helse ikke er pÄ dagsorden pÄ et legekontor, og det er fortsatt tabubelagt.
Mye ugjort
Aars forteller at legene ofte gir tilbakemeldinger pÄ at de fÄr for lite kunnskap gjennom studiet.
– Det er et felt hvor det er veldig mye ugjort i primĂŠrhelsetjenesten. Mangelen pĂ„ kunnskap gjĂžr at det er vanskeligere Ă„ sette ting i sammenheng. Ett resultat er at mange pasienter fĂ„r behandling for psykiske lidelser som depresjon med medisiner som virker inn pĂ„ seksuell helse. Dessverre skjer dette ofte uten at legene informerer pasientene sine om disse bivirkningene, slik at pasientene selv mĂ„ slĂ„ opp dette pĂ„ Google og i Felleskatalogen, sier Aars.
Ereksjonssvikt som bivirkning
Han opplyser at seksuelle problemer kan arte seg veldig forskjellig for forskjellige mennesker. Selv har Aars mange mannlige pasienter, men ogsÄ en del par og kvinner i sin praksis.
– En typisk situasjon for menn kan vĂŠre ereksjonsproblemer og mangel pĂ„ lyst. De skjĂžnner ofte ikke selv hvorfor det er slik og de fĂ„r heller ingen forklaring pĂ„ det hos allmennlegen. SĂ„ viser det seg i en del tilfeller at det kan vĂŠre en bivirkning av medisiner de stĂ„r pĂ„. Problemet kunne ganske enkelt vĂŠrt lĂžst ved at man skiftet til en annen medisin.
Dette gjelder for sĂ„ vidt nesten alle medisiner, men er i veldig stor grad aktuelt for antidepressiva. Vi ser at de i ofte har innvirkning pĂ„ seksualiteten â pĂ„ seksuell lyst, mangel pĂ„ orgasme og ereksjonsproblemer.
Blir ikke tatt opp hos fastlegen
Mange som sliter med depresjon blir i all hovedsak behandlet og fulgt opp av allmennpraktiserende fastleger. Og det er jo slik at fastlegene ofte har flere, men kortere konsultasjoner om dagen enn andre spesialiteter. Aars mener det gjÞr det vanskeligere Ä gjennomfÞre en samtale om seksuell helse.
– Vi vet at pasientene synes det er vanskelig Ă„ ta opp seksualitet, og legene kjenner pĂ„ at de mangler kunnskap. Da kan det hende pasientene gĂ„r ut av legekontoret uten Ă„ fĂ„ svar pĂ„ noe av det man lurte pĂ„. Selv om kona eller partneren sa at «det mĂ„ du snakke med legen din om», sĂ„ blir det ofte ikke tatt opp allikevel.
Mer markant for menn
Bivirkninger av noen antidepressiva er pÄ mange mÄter de samme for bÄde kvinner og menn. Men nÄr det gjelder lystproblemer sÄ er det slik at mannen skal fÄ til en annen type tenning enn kvinnen. Aars forklarer det slik:
– Hun skal fĂ„ lyst og bli fuktig i skjeden, mens mannen skal rent teknisk fĂ„ til en ereksjon. NĂ„r han ikke gjĂžr det, sĂ„ blir problemet mye mer markant. Dessuten sitter mye av maskuliniteten til menn i penis, og nĂ„r den ikke stĂ„r nĂ„r den skal er det et problem som mange menn synes det er vanskelig Ă„ snakke om.
– I tillegg viser jo alle undersĂžkelser at menn er dĂ„rligere enn kvinner til Ă„ oppsĂžke helsevesenet. Veldig ofte er det kona, hvis de har en kvinnelig partner, som sier at «nĂ„ har vi slitt med dette lenge og du fĂ„r det ikke til, sĂ„ det mĂ„ du snakke med legen om».
Tydelige aldersforskjeller
NÄr det gjelder alder sÄ varierer problemet noe:
– Hos godt voksne kan ofte diabetes eller prostata spille inn pĂ„ den seksuelle helsen, sĂ„ der er bildet noe mer sammensatt. Men hos yngre menn som stĂ„r pĂ„ antidepressiva er for sen utlĂžsning et mer tydelig mĂžnster som legene bĂžr vĂŠre oppmerksom pĂ„. Eldre mennesker kan ogsĂ„ ha disse problemene, men de kan oftere ha andre sykdommer som ytterligere forsterker dette, forklarer Aars.
En ond sirkel
Problemer med seksuell helse for pasienter som er deprimerte kan fort bli en ond sirkel.
SpÞrsmÄlet er hva som kan vÊre hÞna eller egget. Menn kan komme til legen med en depresjon fordi de opplever ereksjonssvikt. SÄ blir de kanskje satt pÄ en antidepresjonsbehandling uten at man har snakket om Ärsaken til at man har en ereksjonssvikt. Disse medisinene kan fÞre til enda dÄrligere lyst og ereksjon.
Bryt den pÄ 30 sekunder
Han forklarer mange slike situasjoner med hva som har vĂŠrt vanlig i allmennpraksis:
– Fastlegen er opplĂŠrt til Ă„ snakke om fysiske plager knyttet til den aktuelle sykdommen, men fastlegen bĂžr ogsĂ„ snakke om seksuell helse, for eksempel ved Ă„ si noe som dette: «NĂ„r du nĂ„ bruker denne medisinen, synes du at du har merket noe nĂ„r det gjelder ereksjon? Har du merket noen forskjell i lysten din?». Det tar bare et halvt minutt Ă„ fĂ„ svar pĂ„ disse spĂžrsmĂ„lene. Deretter kan man evt. sjekke Felleskatalogen og kanskje finne en medisin som ikke gir samme problemet.
Avtal ny dobbeltime
Ă spĂžrre om seksuell helse kan med noen enkle grep bli en naturlig forlengelse av samtalene som fastlegene har med alle sine pasienter. Da Ă„pner det seg en mulighet for Ă„ fĂžlge opp neste gang.
– NĂ„r pasienten kommer inn med et problem er det naturlig Ă„ spĂžrre om alle plager knyttet til den aktuelle sykdommen. Avslutningsvis kan man henge pĂ„ et enkelt spĂžrsmĂ„l som «Hvordan gĂ„r det med din seksualitet? Fungerer alt Ă„lreit?». Da kan pasienten svare «Takk for at du spĂžr, jeg har faktisk opplevd noen endringer der» fĂžr vedkommende utdyper litt. Da kan legen igjen si «Fint at du sier det, dette mĂ„ vi snakke mer om. NĂ„ er det en ny pasient som skal inn her snart. Derfor vil jeg gjerne at du gĂ„r ut og bestiller en ny dobbeltime pĂ„ forvĂŠrelset. SĂ„ skal vi snakke mer om det neste gang».
– Hvis legen kan Ă„pne opp for en samtale om seksuell helse med disse enkle spĂžrsmĂ„lene er sjansene store for at flere vil fĂ„ bedre livskvalitet, ogsĂ„ blant de med depresjon, avslutter Haakon Aars, psykiater og spesialist i klinisk sexologi.
NO-BRIN-0038-2018.10