Disse sidene inneholder informasjon kun beregnet på helsepersonell

Du forlater nå hjernenett.no

Espen Molden om bedre behandlingseffekt med psykofarmakologiske gentester

Hvordan oppnå bedre effekt med antidepressiva, for den enkelte pasient og samfunnet? Noe av svaret kan ligge i farmakogenetiske tester generelt, og psykofarmakologiske analyser spesielt. Det er i den nye forskningen på antidepressiva at innovasjoner skapes akkurat nå.

Et av de sentrale funnene var at medf√łdt variasjon i nedbrytningshastighet var prim√¶r √•rsak i to av tre tilfeller hvor pasientene avbryter behandlingen.

 

– Hos disse pasientene medf√łrer genotypen at doseringen blir for lav eller for h√ły. Det betyr at de enten ikke oppn√•r god nok effekt eller at de f√•r bivirkninger av behandlingen. Da avbryter de behandlingen, og bytter til andre medikamenter1,2, forteller Molden.

 

Genotyping ved oppstart

Han anbefaler derfor at leger bestiller genotyping parallelt med oppstart av antidepressiva, men da spesielt alvorlig depresjon, hvor det er viktig med rask og effektiv behandling. Genotypingen kan fortelle i hvor stor grad dosen b√łr forh√łyes i forhold til standarddosen. Tilsvarende b√łr genotyping vurderes til pasienter med schizofreni, der medikementer som ber√łres av genetisk variabel metabolisme er sv√¶rt aktuelle i behandlingen.3

 

– Behandlingen kan starte med standard dose, men kan justeres n√•r genotypesvaret foreligger. Det tar normalt 3-5 dager fra blodpr√łven er tatt til legen har ferdig tolket pr√łvesvar. Et viktig poeng er at pr√łvesvaret er livslangt, slik at man kan benytte informasjonen hver gang man planlegger igangsetting av ny behandling.

 

Kombinerer flere målinger

Selv om dette er et viktig framskritt for √• oppn√• riktigere behandlingseffekt er det ogs√• viktig at man tar flere forhold med i betraktning, if√łlge Molden:

 

– Genotype er viktig for dosebehov av mange antidepressiva og n√•r legen har kjennskap til pasientens genotype kan hun eller han med st√łrre treffsikkerhet predikere forventet dosebehov. Allikevel er dette ingen garanti for uksess, siden det ogs√• er andre faktorer som bidrar til variasjon, f.eks. interaksjoner med andre medisiner. Da kan legen bruke en serumkonsentrasjonsm√•ling for √• sjekke om hun eller han traff riktig med dosen, oppfordrer Molden.

 

Valg av legemidler

Forskningen innen farmakogenetiske analyser kan ikke bare √łke legens treffsikkerhet n√•r det gjelder dosering. Den kan ogs√• bidra til vurderingene av hvilke antidepressiva som passer for hvilke pasienter knyttet til genvariasjon p√• reseptorniv√• i hjernen.

 

– Vi har n√• ogs√• etablert tester som gir en ny dimensjon i persontilpasset antidepressivabehandling. N√•r vi m√•ler serotonintransport√łr¬†uttrykk, m√•lproteinet for behandling med SSRI, viser det seg at ca. 15 % av pasientene har et lavt niv√• av serotonintransport√łrer i hjernen. Hos disse vil SSRI-preparater generelt v√¶re mindre fordelaktige enn f. eks SNRI-preparater. N√• kan vi dermed gi r√•d om valg av type medikament og ikke bare medikamentdose, som cyp-genotype gir svar p√•, p√•peker Molden.

 

Mer målrettet medisinering

Med disse testene og analysene er Molden svært optimistisk om en styrket pasientbehandling og mer målrettet medisinering:

 

– I norsk og internasjonal sammenheng er dette helt unikt. Vi har muligheten til √• samle informasjon om blodkonsentrasjoner av legemidler, pasientenes medf√łdte evne til √• bryte ned medisiner og niv√•er av serotonintransport√łrer i hjernen. Det gir oss mye bedre muligheter til √• gi persontilpassede r√•d til legen om fornuftig valg av legemiddel og dosering til den enkelte bruker.

 

Store helsegevinster

N√•r det gjelder folkehelse og helse√łkonomi er Molden klar p√• at denne nye kunnskapen har store gevinster.

 

  • – En enkel blodpr√łvebasert gentest koster omtrent det samme for samfunnet som 1-2 m√•neders behandling med et SSRI. Med testen kan vi forutsi hvilken dosering pasienten trenger for √• oppn√• antidepressiv effekt, med minst mulig sjanse for bivirkninger.

I dag tilpasses medisindosene sjelden til den enkelte, og de fleste leger forskriver standarddoser til alle pasientene.

‚ąí I Norge kan en slik test anslagsvis forebygge 5-10 000 tilfeller av terapisvikt i √•ret ved bruk av antidepressiva. I europeisk m√•lestokk kan vi unng√• at rundt 700 000 pasienter √•rlig slutter med medisinen grunnet manglende effekt eller bivirkninger. Depresjon er en alvorlig sykdom som kan ha store konsekvenser for mange. De helsemessige gevinstene og samfunnsmessige besparelsene er store,4 sl√•r Molden fast.

 

Gjelder mange sykdommer
Hvis han skal se inn i framtiden, tenker Molden at denne type tester kan fungere veldig godt sammen med smarte digitale l√łsninger for journal og pr√łvesvar.

 

РI dag lagres resultatene av analysene og testene kun i journalen til den legen som bestilte analysen. Genet som styrer nedbrytingen av antidepressiva påvirker også nedbrytingen av en rekke andre legemidler som brukes på tvers av ulike sykdomsområder. Derfor er det viktig at helsepersonell får tilgang til denne informasjonen slik at medisineringen kan målrettes og persontilpasses for best mulig behandlingsresultat.

 

√ėkt persontilpasning
Molden bruker en person som havner p√• sykehuset med infarkt som eksempel. Tidligere har legen til denne pasienten utf√łrt farmakogenetisk testing i forbindelse med behandling med antidepressiva.

 

– Hvis denne pasienten har genetisk treg nedbrytning av antidepressiva kan effekten av en blodpropphemmende medisin bli d√•rlig. Dette kan vi unng√• ved at hjertelegen har tilgang til det farmakogenetiske pr√łvesvaret, hvis det finnes gode digitale l√łsninger for deling av pr√łvesvar. Da kan legen velge en annen blodpropphemmende medisin som ikke ber√łres av denne problemstillingen.

 

– P√• fastlegekontorene kan vi se for oss at pr√łvesvarene blir koblet til de medikamentene hvor det er relevant. Hvis legen √łnsker √• forskrive et legemiddel kan hun eller han f√• et varsel eller bli opplyst om at pasienten kan ha en for treg eller rask nedbryting av dette legemiddelet, basert p√• tester tatt under oppstarten eller i oppf√łlgingen av behandling med et annet legemiddel. Dermed tilpasses behandlingen til den aktuelle pasienten, avslutter Espen Molden, professor og forskningsleder ved Senter for Psykofarmakologi ved Diakonhjemmet Sykehus.

 

NO-BRIN-0090-2020.02

 

  1. Jukic MM, Haslemo T, Molden E et al. Impact of CYP2C19 Genotype on Escitalopram Exposure and Therapeutic Failure: A Retrospective Study Based on 2,087 Patients. Am J Psychiatr 2018;175(5):463-70.

  2. Jukic MM, Smith RL, Haslemo T et al. Effect of CYP2D6 Genotype on Exposure and Efficacy of Risperidone and Aripiprazole: A Retrospective, Cohort Study. Lancet Psychiatry 2019;6(5):418-26.

  3. Crawford AA, Lewis G, Lewis SJ et al. Systematic review and meta-analysis of serotonin transporter genotype and discontinuation from antidepressant treatment. Eur Neuropsychopharmacol 2013;23(10): 1143‚Äď50.

  4. Forskning og innovasjon til pasientens beste. Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2017. Side 6-7. https://www.helse-sorost.no/Documents/Forskning/Nasjonal%20Forskningsrapport%202017.pdf

Dato publisert 14.04.2021