Hvordan oppnå bedre effekt med antidepressiva, for den enkelte pasient og samfunnet? Noe av svaret kan ligge i farmakogenetiske tester generelt, og psykofarmakologiske analyser spesielt. Det er i den nye forskningen på antidepressiva at innovasjoner skapes akkurat nå.

– Hos disse pasientene medfører genotypen at doseringen blir for lav eller for høy. Det betyr at de enten ikke oppnår god nok effekt eller at de får bivirkninger av behandlingen. Da avbryter de behandlingen, og bytter til andre medikamenter^1,2, forteller Molden.

Genotyping ved oppstart

Han anbefaler derfor at leger bestiller genotyping parallelt med oppstart av antidepressiva, men da spesielt alvorlig depresjon, hvor det er viktig med rask og effektiv behandling. Genotypingen kan fortelle i hvor stor grad dosen bør forhøyes i forhold til standarddosen. Tilsvarende bør genotyping vurderes til pasienter med schizofreni, der medikementer som berøres av genetisk variabel metabolisme er svært aktuelle i behandlingen.³

– Behandlingen kan starte med standard dose, men kan justeres når genotypesvaret foreligger. Det tar normalt 3-5 dager fra blodprøven er tatt til legen har ferdig tolket prøvesvar. Et viktig poeng er at prøvesvaret er livslangt, slik at man kan benytte informasjonen hver gang man planlegger igangsetting av ny behandling.

Kombinerer flere målinger

Selv om dette er et viktig framskritt for å oppnå riktigere behandlingseffekt er det også viktig at man tar flere forhold med i betraktning, ifølge Molden:

– Genotype er viktig for dosebehov av mange antidepressiva og når legen har kjennskap til pasientens genotype kan hun eller han med større treffsikkerhet predikere forventet dosebehov. Allikevel er dette ingen garanti for uksess, siden det også er andre faktorer som bidrar til variasjon, f.eks. interaksjoner med andre medisiner. Da kan legen bruke en serumkonsentrasjonsmåling for å sjekke om hun eller han traff riktig med dosen, oppfordrer Molden.

Valg av legemidler

Forskningen innen farmakogenetiske analyser kan ikke bare øke legens treffsikkerhet når det gjelder dosering. Den kan også bidra til vurderingene av hvilke antidepressiva som passer for hvilke pasienter knyttet til genvariasjon på reseptornivå i hjernen.

– Vi har nå også etablert tester som gir en ny dimensjon i persontilpasset antidepressivabehandling. Når vi måler serotonintransportør uttrykk, målproteinet for behandling med SSRI, viser det seg at ca. 15 % av pasientene har et lavt nivå av serotonintransportører i hjernen. Hos disse vil SSRI-preparater generelt være mindre fordelaktige enn f. eks SNRI-preparater. Nå kan vi dermed gi råd om valg av type medikament og ikke bare medikamentdose, som cyp-genotype gir svar på, påpeker Molden.

Mer målrettet medisinering

Med disse testene og analysene er Molden svært optimistisk om en styrket pasientbehandling og mer målrettet medisinering:

– I norsk og internasjonal sammenheng er dette helt unikt. Vi har muligheten til å samle informasjon om blodkonsentrasjoner av legemidler, pasientenes medfødte evne til å bryte ned medisiner og nivåer av serotonintransportører i hjernen. Det gir oss mye bedre muligheter til å gi persontilpassede råd til legen om fornuftig valg av legemiddel og dosering til den enkelte bruker.

Store helsegevinster

Når det gjelder folkehelse og helseøkonomi er Molden klar på at denne nye kunnskapen har store gevinster.

• – En enkel blodprøvebasert gentest koster omtrent det samme for samfunnet som 1-2 måneders behandling med et SSRI. Med testen kan vi forutsi hvilken dosering pasienten trenger for å oppnå antidepressiv effekt, med minst mulig sjanse for bivirkninger.

− I Norge kan en slik test anslagsvis forebygge 5-10 000 tilfeller av terapisvikt i året ved bruk av antidepressiva. I europeisk målestokk kan vi unngå at rundt 700 000 pasienter årlig slutter med medisinen grunnet manglende effekt eller bivirkninger. Depresjon er en alvorlig sykdom som kan ha store konsekvenser for mange. De helsemessige gevinstene og samfunnsmessige besparelsene er store,⁴ slår Molden fast.

Gjelder mange sykdommer
Hvis han skal se inn i framtiden, tenker Molden at denne type tester kan fungere veldig godt sammen med smarte digitale løsninger for journal og prøvesvar.

– I dag lagres resultatene av analysene og testene kun i journalen til den legen som bestilte analysen. Genet som styrer nedbrytingen av antidepressiva påvirker også nedbrytingen av en rekke andre legemidler som brukes på tvers av ulike sykdomsområder. Derfor er det viktig at helsepersonell får tilgang til denne informasjonen slik at medisineringen kan målrettes og persontilpasses for best mulig behandlingsresultat.

Økt persontilpasning
Molden bruker en person som havner på sykehuset med infarkt som eksempel. Tidligere har legen til denne pasienten utført farmakogenetisk testing i forbindelse med behandling med antidepressiva.

– Hvis denne pasienten har genetisk treg nedbrytning av antidepressiva kan effekten av en blodpropphemmende medisin bli dårlig. Dette kan vi unngå ved at hjertelegen har tilgang til det farmakogenetiske prøvesvaret, hvis det finnes gode digitale løsninger for deling av prøvesvar. Da kan legen velge en annen blodpropphemmende medisin som ikke berøres av denne problemstillingen.

– På fastlegekontorene kan vi se for oss at prøvesvarene blir koblet til de medikamentene hvor det er relevant. Hvis legen ønsker å forskrive et legemiddel kan hun eller han få et varsel eller bli opplyst om at pasienten kan ha en for treg eller rask nedbryting av dette legemiddelet, basert på tester tatt under oppstarten eller i oppfølgingen av behandling med et annet legemiddel. Dermed tilpasses behandlingen til den aktuelle pasienten, avslutter Espen Molden, professor og forskningsleder ved Senter for Psykofarmakologi ved Diakonhjemmet Sykehus.

NO-BRIN-0090-2020.02