Overvekt og migrene

Antoinette van den Brink (Erasmus University, Rotterdam) holdt åpnings- foredraget for konferansen, og understreket at farmakologien må jobbe på lag med klinikken. Omtrent to tredjedeler av pasienter med kronisk migrene har god effekt av antistoffbehandling mot kalsitonin genrelatert peptid (aCGRP) og få bivirkninger (1). Hva er det som gjør at den resterende andelen har liten, eller ingen effekt?

I en oversiktsartikkel fra van den Brinks gruppe kommer det frem at overvekt har innvirkning på effekten av aCGRP. Dette er basert på studier som viser at farmakokinetikken og aCGRP-effekt blir påvirket av økt kroppsvekt, men ikke av etnisitet og kjønn. Pasienter med overvekt har blitt vist å ha høyere «clearance» av aCGRP (2,3), noe som samsvarer med at overvekt er en negativ predikator for effekt av disse medikamentene hos pasienter med kronisk migrene. Dette kan skyldes at overvekt i seg selv fører til økt produksjon av CGRP. Pasienter med allodyni, unilateral hodepine og symptomer som ensidig tett nese, tåreproduksjon eller ansiktssvette hadde derimot høyere sannsynlighet for god respons på aCGRP (1). En stor prospektiv «real world evidence» (RWE) studie fant at høyere alder var assosiert med god aCGRP-respons, så lenge de ikke hadde mange hodepinedager. Dette er en gruppe som ofte utelukkes fra kliniske studier fordi man har vært redd for bivirkninger, men dersom pasienten ikke har andre komorbiditeter skriver forfatterne at aCGRP- behandling kan vurderes (3). Kanskje kan disse karakteristikkene gjøre det enklere å tilby riktig behandling til riktig pasient, og dermed spare både tid og penger.

Patricia Pozo-Rosich (Vall d’Hebron University Hospital, Barcelona) presenterte en liten studie hvor de målte CGRP-nivået i spytt hos 44 pasienter med episodisk (EM) og kronisk migrene (CM). De fant at omtrent 70 % av anfallene var drevet av økt CGRP-nivå, som er i samme størrelses- orden som estimatet på andelen pasienter med god aCGRP-effekt fra Barbanti et al. Pasienter med CGRP-drevet migrene var yngre, hadde færre hodepinedager og mer aura enn de som ikke hadde det (4,1).

Tyskland endret sine retningslinjer for migrenebehandling i 2022 og har redusert kravet til antall forebyggende behandlinger til én, i stedet for minimum tre fra forskjellige legemiddelklasser før pasienten får fore- skrevet aCGRP. Dette gjelder også pasienter med EM. Hong et al viser at dette har ført til at 60 % av pasienter med tidlig aCGRP-behandling har 50 % reduksjon i MMD etter 3 måneder, mot 40 % av pasientene som ble behandlet etter gamle retningslinjer (p<0.05) (5). Tidlig intervensjon med aCGRP støttes også av RWE-studien til Caronna et al, hvor de blant annet fremhever at aCGRP kan være med på å hindre kronifisering fra EM til CM (3).

Omtrent en tredjedel av pasientene som har lav respons etter første infusjon, fikk respons (>50 % reduksjon i MMD) etter andre dose eptinezumab (10).

Respons etter andre dose med eptinezumab

DELIVER er en dobbelblindet randomisert placebo-kontrollert studie, hvor pasienter med EM og CM fikk eptinezumab i 24 uker. Pasientene hadde forsøkt to til fire tradisjonelle forebyggende medikamenter før de ble med i studien, uten at de opplevde tilstrekkelig effekt (9). I en post hoc analyse av resultatene så Ashina et al at andelen som fikk over 50 % reduksjon av MMD (42 % av pasientene som fikk 100 mg dose) steg til 52 % fra uke 13 til 24. Begge disse verdiene var signifikant forskjellige fra placebo (p ≤ 0,0001).

Sett under ett har tre store studier med eptinezumab, i forskjellige pasientgrupper, vist det samme: Omtrent en tredjedel av pasientene som har lav respons etter første infusjon, fikk respons (>50 % reduksjon i MMD) etter andre dose eptinezumab (10).

Nyhetsbrevet er skrevet av Marthe F.Fjelldal, PhD, MSL i Lundbeck