I  denne artikkelen gir Haakon Aars noen råd til allmennleger som behandler pasienter med depresjon. Han mener at seksuell helse bør få litt større plass. Det er en viktig del av alle pasienters velvære, og kanskje spesielt de som sliter med depresjon. I dette intervjuet foreslår han noen enkle samtalegrep legene kan gjøre for å komme videre.

Haakon Aars er en av våre mest profilerte eksperter på seksuell helse, med over 30 års erfaring innen feltet. Han var i flere år allmennpraktiker før han tok spesialiteter i samfunnsmedisin, psykiatri og klinisk sexologi. Etter å ha vært overlege i psykiatri på Aker og OUS jobber han nå på Institutt for klinisk sexologi, et fagfellesskap med 13 terapeuter. Aars er forfatter av flere fagbøker i Norge og utlandet, han har vært fast på TV, har egen spalte i VG og et radioprogram på NRK denne høsten.

Tabu for fastlegene
Noe av bakgrunnen for at Aars fronter fagfeltet i offentligheten er at seksuell helse får altfor liten oppmerksomhet.

– Seksuell helse er like viktig som fysisk og psykisk helse, men vi snakker nesten aldri om det. Sykepleiere, psykologer og leger har ikke seksuell helse på pensum i utdanningene sine.

Mye ugjort
Aars forteller at legene ofte gir tilbakemeldinger på at de får for lite kunnskap gjennom studiet.

– Det er et felt hvor det er veldig mye ugjort i primærhelsetjenesten. Mangelen på kunnskap gjør at det er vanskeligere å sette ting i sammenheng. Ett resultat er at mange pasienter får behandling for psykiske lidelser som depresjon med medisiner som virker inn på seksuell helse. Dessverre skjer dette ofte uten at legene informerer pasientene sine om disse bivirkningene, slik at pasientene selv må slå opp dette på Google og i Felleskatalogen, sier Aars.

Ereksjonssvikt som bivirkning
Han opplyser at seksuelle problemer kan arte seg veldig forskjellig for forskjellige mennesker. Selv har Aars mange mannlige pasienter, men også en del par og kvinner i sin praksis.

– En typisk situasjon for menn kan være ereksjonsproblemer og mangel på lyst. De skjønner ofte ikke selv hvorfor det er slik og de får heller ingen forklaring på det hos allmennlegen. Så viser det seg i en del tilfeller at det kan være en bivirkning av medisiner de står på. Problemet kunne ganske enkelt vært løst ved at man skiftet til en annen medisin.

Blir ikke tatt opp hos fastlegen
Mange som sliter med depresjon blir i all hovedsak behandlet og fulgt opp av allmennpraktiserende fastleger. Og det er jo slik at fastlegene ofte har flere, men kortere konsultasjoner om dagen enn andre spesialiteter. Aars mener det gjør det vanskeligere å gjennomføre en samtale om seksuell helse.

– Vi vet at pasientene synes det er vanskelig å ta opp seksualitet, og legene kjenner på at de mangler kunnskap. Da kan det hende pasientene går ut av legekontoret uten å få svar på noe av det man lurte på. Selv om kona eller partneren sa at «det må du snakke med legen din om», så blir det ofte ikke tatt opp allikevel.

Mer markant for menn
Bivirkninger av noen antidepressiva er på mange måter de samme for både kvinner og menn. Men når det gjelder lystproblemer så er det slik at mannen skal få til en annen type tenning enn kvinnen. Aars forklarer det slik:

– Hun skal få lyst og bli fuktig i skjeden, mens mannen skal rent teknisk få til en ereksjon. Når han ikke gjør det, så blir problemet mye mer markant. Dessuten sitter mye av maskuliniteten til menn i penis, og når den ikke står når den skal er det et problem som mange menn synes det er vanskelig å snakke om.

– I tillegg viser jo alle undersøkelser at menn er dårligere enn kvinner til å oppsøke helsevesenet. Veldig ofte er det kona, hvis de har en kvinnelig partner, som sier at «nå har vi slitt med dette lenge og du får det ikke til, så det må du snakke med legen om».

Tydelige aldersforskjeller
Når det gjelder alder så varierer problemet noe:

– Hos godt voksne kan ofte diabetes eller prostata spille inn på den seksuelle helsen, så der er bildet noe mer sammensatt. Men hos yngre menn som står på antidepressiva er for sen utløsning et mer tydelig mønster som legene bør være oppmerksom på. Eldre mennesker kan også ha disse problemene, men de kan oftere ha andre sykdommer som ytterligere forsterker dette, forklarer Aars.

En ond sirkel
Problemer med seksuell helse for pasienter som er deprimerte kan fort bli en ond sirkel.

Bryt den på 30 sekunder
Han forklarer mange slike situasjoner med hva som har vært vanlig i allmennpraksis:

– Fastlegen er opplært til å snakke om fysiske plager knyttet til den aktuelle sykdommen, men fastlegen bør også snakke om seksuell helse, for eksempel ved å si noe som dette: «Når du nå bruker denne medisinen, synes du at du har merket noe når det gjelder ereksjon? Har du merket noen forskjell i lysten din?». Det tar bare et halvt minutt å få svar på disse spørsmålene. Deretter kan man evt. sjekke Felleskatalogen og kanskje finne en medisin som ikke gir samme problemet.

Avtal ny dobbeltime

Å spørre om seksuell helse kan med noen enkle grep bli en naturlig forlengelse av samtalene som fastlegene har med alle sine pasienter. Da åpner det seg en mulighet for å følge opp neste gang.

– Når pasienten kommer inn med et problem er det naturlig å spørre om alle plager knyttet til den aktuelle sykdommen. Avslutningsvis kan man henge på et enkelt spørsmål som «Hvordan går det med din seksualitet? Fungerer alt ålreit?». Da kan pasienten svare «Takk for at du spør, jeg har faktisk opplevd noen endringer der» før vedkommende utdyper litt. Da kan legen igjen si «Fint at du sier det, dette må vi snakke mer om. Nå er det en ny pasient som skal inn her snart. Derfor vil jeg gjerne at du går ut og bestiller en ny dobbeltime på forværelset. Så skal vi snakke mer om det neste gang».

– Hvis legen kan åpne opp for en samtale om seksuell helse med disse enkle spørsmålene er sjansene store for at flere vil få bedre livskvalitet, også blant de med depresjon, avslutter Haakon Aars, psykiater og spesialist i klinisk sexologi.