Disse sidene inneholder informasjon kun beregnet på helsepersonell

Du forlater nå hjernenett.no

Nyhetsbrev MTIS – 2022

MTIS (Migraine Trust International Symposium) er en konferanse som drives av pasientorganisasjonen for migrene i Storbritannia.

Den blir holdt i London og handler prim√¶rt om migreneforskning og behandling. Mange av foredragsholderne hadde s√łkelys p√• forholdet mellom migrene, s√łvn, prelimin√¶re symptomer og hormonsykluser. Sistnevnte er tema for dette nyhetsbrevet.

 

Kj√łnnshormoner og migrene

Dersom migrene var en genetisk kj√łnnsbunden sykdom hos kvinner, ville disse i hovedsak v√¶rt lokalisert p√• x-kromosomet (1), men slik er det ikke: Genetiske studier (GWAS) viser at genene som er forbundet med migrene finnes p√• 123 loci spredt utover flere kromosomer (2). Likevel har tre ganger s√• mange kvinner som menn migrene, og forskjellen mellom kj√łnnene starter i puberteten. Det er derfor n√¶rliggende √• tenke at forskjellen skyldes kvinnelige kj√łnnshormoner, selv om forbindelsen ikke er fullstendig klarlagt (3). √ėstrogen har imidlertid v√¶rt assosiert med migrene siden 70-tallet hvor Somerville demonstrerte at en injeksjon med pro-√łstrogen forsinket menstruasjonsrelaterte migreneanfall (4).

 

Det er vist at kvinner med migrene uten aura har flere anfall under menstruasjonen og f√¶rre i perioder med h√łyt √łstrogenniv√•, som graviditet, amming og bruk av p-piller eller hormonerstatningsbehandling med √łstrogen. √ėkningen i anfall under menstruasjonsbl√łdning knyttes til fall i √łstrogenniv√•et, og det samme kan ogs√• gjelde progesteron og oksytocin selv om datagrunnlaget for disse nevropeptidene er sparsomt (figur 1) (3).

 

 

Graf som viser hormonnivåer

 

 

√ėstrogen dannes ikke bare i eggstokkene, men ogs√• i perifert vev og hjernen (5), slik at menn ogs√• har lave niv√•er av hormonet (6). Begge kj√łnn har derfor ogs√• √łstrogenreseptorer, som i rotte blant annet er uttrykt i trigeminal ganglion (TG) sammen med CGRP*-reseptoren. Det er imidlertid ikke vist at √łstrogen p√•virker CGRP-niv√•et, selv om hunnrotter har signifikant flere √łstrogenreseptorer i TG enn hannrotter (7). En hypotese er likevel at et h√łyt √łstrogen-niv√• gir lavere CGRP-sekresjon ‚Äď og f√¶rre anfall (sitat fra Lars Edvinssons foredrag).

 

Man har ikke funnet forskjeller p√• effekten av anti-CGRP hemmere (aCGRP) mellom kj√łnnene hos mennesker, men f√• av studiene har adressert dette spesifikt (8). En liten studie indikerer likevel at erenumab er mindre effektiv under bl√łdning hos kvinner med menstruasjonsrelatert migrene (9).

 

Pasientsentrert behandling
P√• Lundbecks symposium diskuterte Stewart Tepper, Astrid Gendolla og Peter Goadsby pasientsentrert behandling, hvor spesielt Tepper fremhevet viktigheten av et sekvensielt behandlingsopplegg. Pasienten setter da opp en behandlingsplan i samarbeid med legen, hvor neste m√•l settes etter at det f√łrste er oppfylt med tett oppf√łlgning av helsepersonell underveis. Det var noe uenighet i panelet om en slik idealisert metode er gjennomf√łrbar i alle land. Panelet var imidlertid enige om viktigheten av √• m√•le hva som virkelig betyr noe for pasienter for √• vurdere effekten av behandling.

 

Lundbeck kommer til √• presentere data p√• livskvalitet hos migrenepasienter behandlet med eptinezumab fra DELIVER-studien. aCGRP-medikamentene ble beskrevet som ‚Äúgame changers‚ÄĚ, men Gendolla fremhevet ulikhetene rundt tilgang til denne klassen av medisiner.

Andre farmas√łytiske selskaper hadde fokus p√• bytte av aCGRP, akuttbehandling og tilgang til nye medikamenter. Giorgio Lambru presenterte studier som viste at behandlingspause med aCGRP resulterte i gradvis migrenerelatert forverring av funksjonsevne og hodepine (10).
Når man starter opp behandling med aCGRP etter en pause, går anfallsfrekvensen og akuttmedisinering ned og livskvaliteten blir bedre igjen (11).

 

Studier viser ogs√• at enkelte pasienter som ikke har optimal effekt av den f√łrste aCGRP de fors√łker, kan ha god nytte av √• bytte til en annen aCGRP (12).

 

 

*CGRP; kalsitonin-genrelatert peptid

  1. Germain D. General aspects of X-linked diseases. In: Mehta A BM, Sunder–Plassmann G, editor. Fabry Disease: Perspectives from 5 Years of FOS Oxford: Oxford PharmaGenesis; 2006.

  2. Hautakangas H, Winsvold BS, Ruotsalainen SE, et al. Genome-wide analysis of 102,084 migraine cases identifies 123 risk loci and subtype-specific risk alleles. Nature Genetics 2022;54(2):152-60.

  3. Krause DN, Warfvinge K, Haanes KA, et al. Hormonal influences in migraine – interactions of oestrogen, oxytocin and CGRP. Nature Reviews Neurology
    2021;17(10):621-33.

  4. Somerville BW. The role of estradiol withdrawal in the etiology of menstrual migraine. Neurology 1972;22(4):355-65.

  5. Nappi RE, Tiranini L, Sacco S, et al. Role of Estrogens in Menstrual Migraine. Cells 2022;11(8).

  6. Hess RA, Cooke PS. Estrogen in the male: a historical perspective. Biol Reprod 2018;99(1):27-44.

  7. Warfvinge K, Krause DN, Maddahi A, et al. Estrogen receptors őĪ, ő≤ and GPER in the CNS and trigeminal system – molecular and functional aspects. J Headache Pain 2020;21(1):131.

  8. Tsai C-K, Tsai C-L, Lin G-Y, et al. Sex Differences in Chronic Migraine: Focusing on Clinical Features, Pathophysiology, and Treatments. Current Pain and Headache Reports 2022;26(5):347-55.

  9. Ornello R, Frattale I, Caponnetto V, et al. Menstrual Headache in Women with Chronic Migraine Treated with Erenumab: An Observational Case Series. Brain Sci 2021;11(3).

  10. Iannone LF, Fattori D, Benemei S, et al. Predictors of sustained response and effects of the discontinuation of anti-calcitonin gene related peptide antibodies and reinitiation in resistant chronic migraine. Eur J Neurol 2022;29(5):1505-13.

  11. Raffaelli B, Terhart M, Mecklenburg J, et al. Resumption of migraine preventive treatment with CGRP(-receptor) antibodies after a 3-month drug holiday: a real-world experience. J Headache Pain 2022;23(1):40.

  12. Overeem LH, Peikert A, Hofacker MD, et al. Effect of antibody switch in non-responders to a CGRP receptor antibody treatment in migraine: A multi-center retrospective cohort study. Cephalalgia 2022;42(4-5):291-301.

Felleskatalogtekst Vyepti¬ģ

 

NO-VYEP-0023-2022.10

Dato publisert 27.10.2022